Noveller i samling 2007-2014 inneholder bøkene La stå, Historien om Fru Berg og Vinternoveller. Samlingen tar for seg temaer som flukt med Valdres-ekspressen, skjebnetro, snø, sankthansormer, og kjærlighet til en hamster ved navn Fru Berg. Novellene er både rørende og litterært krevende, med dyp innsikt i menneskers liv. La stå (2007) har fått mye ros fra kritikere. Jan Kjærstad mener hun overgår de fleste norske forfattere, mens Lars Saabye Christensen beskriver novellene som presise og gåtefulle. Flere anmeldere, som May Grethe Lerum og Hans H. Skei, fremhever det som en sterk debut. Maja Troberg Djuve kaller det en bunnsolid debut, og Hilde Stubhaug sier boken gir glede. Andre, som Gudmund Skjeldal og Bjørn Gabrielsen, bemerker hennes unike tilnærming og harmoni mellom innhold og form. Sofie Braut og Mari Nymoen roser novellene for å være både utfordrende og gripende, mens Geir Vestad og Finn Stenstad fremhever hennes evne til å formidle mye på kort tid. Historien om Fru Berg (2011) er også godt mottatt. Arne Hugo Stølan beskriver den som en hjerteskjærende lesning, og Vidar Kvalshaug påpeker Rishøis unike stil. Trygve Riiser Gundersen kaller novellene suverene, og Anne Cathrine Straume oppfordrer lesere til å merke seg forfatterens navn. Stian Bromark og Ane Nydal fremhever hennes store novellekunst og det betydningsfulle forfatterskapet som er i ferd med å ta form. Bjørn Gabrielsen roser hennes evne til å skrive med følelser, og Lise Garsdal fremhever hennes solidaritet med barn. Jeppe Krogsgaard Christensen og Jon Helt Haarder bemerker at novellene har en indre lysstyrke, mens Björn Kohlström beskriver dem som forbløffende gode. Vinternoveller (2014) viser en utvikling mot en mer moden forfatter. Bjørn Gabrielsen mener hun har blitt en forfatter av internasjonal klasse, og Cathrine Krøger gjentar at Rishøi er en suveren novellist. Ellen Engelstad beskriver novellene som av toppklasse, mens Gerd Elin Stava Sandve bemerker at de gir nok varme til å holde vinteren igjennom. Anne Merethe K. Prinos fremhever hennes solidaritet med karakterene, og Knut Hoem påpeker at ingen forblir upåvirket etter å ha lest.
