Månen hviler over vannet som et blekt smykke i natten, akkurat idet morgengryet begynner å røre på seg. En lett tåkedis svever over vannflaten, som et slør mellom natt og dag, og det første lyset glir forsiktig inn i landskapet som om dagen nærmer seg med en kjærlig, varsom hånd. Fargene møtes i et stille, nesten hemmelig samspill mellom nattens dype blå og morgenens myke glød, og hele scenen svever i et øyeblikk som nøler mellom drøm og virkelighet. I sivet står hegren, tålmodig og urokkelig, som om den bærer en stille visshet om dette langsomme skiftet. Den venter på det som kommer når tiden selv får lov til å åpne seg, uten hast, uten krav. Stillheten rundt den er ikke tom, men fylt av en mild ro – en ro som bare naturen kan gi, og som legger seg som et mykt ekko over vannflaten og den lette disen som driver forbi. Patience Månen speiler seg i stille vann, innhyllet i morgengryets tåkedis. Hegren står og venter – rolig, uten hast – mens dagen folder seg ut i myke farger. I dette øyeblikket hviler håpet stille og verden puster i fred. Akryl på lin lerret, 70X100 cm, dybde 2 cm. Klar lakk. Svært lett struktur.
