Sigbrits bålferd handler om de myteomspunne figurene Sigbrit Willums og hennes datter Dyveke, som levde tidlig på 1500-tallet. Sigbrit styrte kong Christian IIs finanser, mens Dyveke var hans elskerinne. Etter ti år med kjærlighet til kongen, døde Dyveke brått. Var det et naturlig dødsfall, eller ble hun forgiftet? Fortelleren i romanen er Sigbrit, som beskriver seg selv som «gamle, stygge, slu, trofaste og hardt prøvede» mens hun venter på å bli brent som heks. Hun reflekterer over sin rolle som kongens rådgiver og stiller spørsmål ved sitt ansvar for kongens handlinger og de tragediene som har skjedd fordi han ikke handlet. Romanen tar opp temaer om ansvar og makt, og de historiske personene er portrettert med Bergljot Hobæk Haffs evne til å utforske det komplekse i menneskesinnet, der makt og erotikk veves sammen.
